Tenk deg at det ikke fantes lover, og alle kunne gjøre akkurat som de ville… At for eksempel en som var sterkere enn deg kunne ta fra deg sykkelen din, eller at det fortsatt var lov for læreren å slå deg med spanskrør hvis du kom for sent til en time?
Lovene er en viktig del av det siviliserte samfunnet, og skal blant annet beskytte enkeltmennesker, dyr og naturen. Ikke alle lover er like lette å forstå, og noen ganger må de endres fordi samfunnet forandrer seg. Men et samfunn helt uten lover og regler er det ikke mange som ønsker seg.
Det er Stortinget som vedtar nye lover, eller beslutter om noen av lovene våre skal forandres.
Lovarbeidet begynner med at det foreslås en ny lov eller lovendring. Som regel er det regjeringen som gjør dette, men stortingsrepresentantene kan også foreslå nye lover eller lovendringer.
Behandling av en lovsak
Regjeringen sender et forslag til lov til Stortinget, som fordeler forslaget videre til en av fagkomiteene. Medlemmene av komiteen forhandler seg så frem til et forslag som flertallet i komiteen kan være enige i.
Etter at komiteen er ferdig med lovsaken, skal saken til debatt og votering i Stortinget. Lovbehandlingen ble endret 1. oktober 2009. Lovsaker ble tidligere behandlet i Odelstinget og Lagtinget. I dag er det slik at lovsaker må behandles to ganger i Stortinget.
Behandlingen av lovsaker i Stortinget foregår slik:
- Lovforslag skal behandles to ganger av Stortinget i plenum.
- Lovforslaget stanser hvis det blir forkastet ved første gangs behandling.
- Hvis det samme lovforslagets aksepteres to ganger, på påfølgende møter, blir det vedtatt.
- Hvis lovforlaget ikke blir akseptert fullt ut ved andre gangs behandling i Stortinget, må det behandles en tredje gang. Lovforslaget forkastes hvis ikke Stortinget ved tredje gangs behandling vedtar den lovtekst som vant frem andre gang saken var oppe i plenum.
- Det skal gå minst tre dager mellom hver behandling.
Forslaget lages av regjeringen
Et lovforslag fra regjeringen blir til i et av regjeringens departementer, som oftest det departementet som har ansvar for det området saken faller innunder (et lovforslag om helse blir til i Helse- og omsorgsdepartementet for eksempel). Er det en komplisert sak, setter departementet ofte sammen et arbeidsutvalg eller en komité av fagfolk med spesiell kompetanse på området. Det er viktig å avdekke alle mulige konsekvenser av en lovendring.
Når departementet inviterer til høringer, betyr det at interessegrupper og fagfolk i samfunnet blir bedt om å uttale seg om saken. Når alle innspillene er hørt og vurdert, utformer departementet et endelig lovforslag (proposisjon til Stortinget) som først går til Kongen i statsråd for godkjenning og deretter videre til Stortinget.
En stortingsrepresentant kan også levere inn lovforslag. Da kalles det representantforslag (Representantforslag x L).
Stortinget får lovforslaget til behandling
Regjeringens lovforslag blir først sendt til den fagkomiteen som har ansvar for det område saken hører inn under. I likhet med departementene, inviterer komiteene gjerne til høringer for å finne ut hva fagpersoner og direkte berørte grupper mener om forslaget, og hvilke konsekvenser det kan få.
Når komiteen er ferdig med saken, lager de en innstilling til Stortinget (Innst. x L), som beskriver hva komiteen anbefaler at Stortinget skal beslutte i saken.
Behandling i Stortinget
Lovsaken behandles i Stortinget første gang og et lovvedtak blir fattet (Lovvedtak x). Så blir lovsaken behandlet for 2. gang, minimum tre dager senere, og de gjør et endelig lovvedtak (vedtaket vil da fremkomme av referatet fra møte). Referat fra stortingsmøtene legges ut på Stortingets nettside.
Dersom det er uenighet etter 2. gangs behandling, vil det bli en anmerkning (Lovanmerkning x) som må behandles en 3. gang i Stortinget. Anmerkningen blir da enten vedtatt eller avvist.