En av Stortingets viktigste oppgaver er å lage statsbudsjettet. Budsjettforslaget kommer fra regjeringen, men det er fritt opp til Stortinget å gjøre endringer i det. Mediene kan gi inntrykk av at det forandres mye i forhold til regjeringens forslag, men egentlig er det ganske små endringer som blir gjort. Endringene dreier seg imidlertid ofte om tiltak og saker som er viktige for flertallet i Stortinget.
Fordi Stortinget fritt kan øke eller redusere regjeringens budsjettforslag, er statsbudsjettet viktig for innflytelse og kontroll med regjeringen. Stortingets makt i forhold til budsjettbehandlingen er spesielt sterk når vi har mindretallsregjeringer. Når regjeringen ikke har et fast flertall i Stortinget, må budsjettforslaget ha støtte fra noen av de andre partiene på Stortinget for at det skal bli vedtatt.
Det er vanskelig å forstå hvem som er ansvarlig når det for eksempel er for lite penger til skolene. Mange offentlige oppgaver løses av kommunene. Kommunene har også egne inntekter (skatter og avgifter), men Stortinget bestemmer et minimum for hvor mye penger som kan brukes på de ulike tiltaksområdene (for eksempel skole, sykehus, eldreomsorg, barnehager m.m.). Stortinget kan også bruke lover for å bestemme hva kommunene skal gjøre. Noen ganger gir Stortinget penger til såkalt øremerkede tilskudd, da er det på forhånd bestemt hvilket tiltak pengene skal gå til. Stortinget detaljstyrer imidlertid ikke alt, regjeringen eller kommunene får også selv utforme politikken på et tiltaksområde, men innenfor en avtalt ramme for inntekter og utgifter.
Hva staten benytter sine inntekter og utgifter til, kan du lese om på Finansdepartementets sider for ungdom: UNGøkonomi.
I begynnelsen av oktober kommer statsråden i Finansdepartementet (finansministeren) til Stortinget for å legge frem regjeringens budsjettforslag for det kommende året. Finansministeren holder en tale i Stortinget, finanstalen. Finanstalen er regjeringens forklaring på hvordan den mener pengene i neste års budsjett skal benyttes for å løse viktige oppgaver. Etter finanstalen er det en kort spontan debatt i Stortinget hvor partiene får mulighet til å legge frem sine første reaksjoner på det finansministeren har sagt i sin tale.
Overleveringen av statsbudsjettet er slutten på et omfattende og langvarig arbeid i regjeringen. Allerede før statsbudsjettet er vedtatt, begynner arbeidet med neste budsjett. Regjeringen starter budsjettarbeidet for alvor på den årlige «rammekonferansen» i mars. Regjeringen får blant annet tall fra Finansdepartementet for den forventede økonomiske utviklingen, og starter arbeidet med å å prioritere mellom ulike satsingsområder. En drøy måned før budsjettet legges frem for Stortinget i oktober, bestemmer regjeringen seg for de viktigste delene av budsjettet.
Overleveringen av statsbudsjettet er begynnelsen på den mest hektiske arbeidsperioden på Stortinget. Fra budsjettet overleveres i begynnelsen av oktober og til det er vedtatt i midten av desember, ligger det 2 ½ måneders omfattende arbeid med blant annet behandling i fagkomiteene, høringer, produksjon av innstillinger og debatter i Stortinget.
Partigruppenes alternative budsjetter
Alle partigruppene lager egne alternative budsjetter som blir deres nye forslag til fordelingen av inntekter og utgifter. Partigruppene holder også pressekonferanser og forteller media om sitt budsjettopplegg før forhandlingene i finanskomiteen starter. De siste årene har vi også sett eksempler på at opposisjonspartiene inngår såkalte budsjettavtaler tidlig i prosessen for å sikre seg flertall for budsjettsaker de mener er viktige.
Finansinnstillingen og finansdebatten
Finanskomiteen samordner arbeidet med statsbudsjettet. Alle partigruppene har minst én representant i finanskomiteen. Innen 20. november avgir finanskomiteen den såkalte finansinnstillingen. Finansinnstillingen inneholder forslag til fordeling av pengene mellom de ulike tiltaksområdene i budsjettet. Den behandles i samlet storting i finansdebatten, som er en av Stortingets viktigste debatter. Partiene diskuterer regjeringens økonomiske politikk og omfanget av statens utgifter og inntekter. Gjennom argumentasjonen i debatten gir stortingsrepresentantene signaler om hvor regjeringen kan forvente støtte i den videre behandlingen av statsbudsjettet. Når forslagene i finansinnstillingen blir vedtatt, er alle inntekter og utgifter i budsjettet bestemt for de ulike tiltaksområdene (også kalt rammeområder).
Komiteens arbeid med budsjettet
Nå kan fagkomiteene fullføre arbeidet med de tiltaksområdene de er tildelt. De kan bare flytte pengene mellom de ulike tiltakene innenfor tiltaksområdet. Økte utgifter må dekkes med utgiftskutt eller økning i inntektene. Det gjennomføres mange høringer i fagkomiteene når de behandler budsjettet. Høringene er en viktig del av informasjonsutvekslingen mellom Stortinget og berørte parter. Det som kommer frem under høringene, gir komiteene og partigruppene et bredere grunnlag for å ta standpunkter og begrunne dem.
I komiteene forhandler partigruppene for å få flertall for forslagene som det skal voteres over i Stortinget. Når regjeringen ikke har et fast flertall, må de forhandle med andre partier på Stortinget for å få flertall for sine forslag. Når forhandlingene er ferdige, lager komiteene en budsjettinnstilling som blir behandlet i Stortinget. Alle fagkomiteenes budsjettinnstillinger skal være behandlet i Stortinget innen 15. desember.
Revidert budsjett
Underveis i budsjettåret blir det gjort mange endringer på budsjettet. Endringene blir foreslått av regjeringen og vedtatt i Stortinget. I juni behandler Stortinget et revidert budsjett. Forslagene til fremtidige endringer av statsbudsjettet blir presentert i en proposisjon til Stortinget. Selv om dette bare skal være mindre endringer av budsjettet, gjør de politiske utspillene og medias dekning det til en stor sak.
Etter endt budsjettår leverer regjeringen et statsregnskap som blir gjennomgått av Riksrevisjonen. Dette er Stortingets kontroll med at midlene er brukt slik det ble forutsatt i budsjettet.
Budsjettarbeidet har tatt lang tid. Fra departementene starter arbeidet med budsjettet og til det reviderte regnskapet blir behandlet i Stortinget, har det gått omtrent tre og et halvt år
Oversikt over budsjettsyklusen og budsjettdokumentene
Året før budsjettåret: Budsjettdokumenter fra regjeringen om neste års budsjett overleveres Stortinget i begynnelsen av oktober (innen 6 dager etter åpningen av Stortinget):
- Statsbudsjettet (Prop. x S) – en proposisjon til Stortinget med en samlet fremstilling av alle budsjettforslagene.
- Departementenes fagproposisjoner (Prop. x S) – en mer detaljert fremstilling av hvert enkelt departements forslag til budsjettet.
- Nasjonalbudsjettet (Meld. St. x) – en melding til Stortinget med en samlet redegjørelse for regjeringens økonomiske politikk.
Stortingets arbeid med budsjettet
Finanskomiteen samordner arbeidet og lager følgende innstillinger:
- Finansinnstillingen (Innst. x S) – forslag til vedtak om utgifter og inntekter innenfor de ulike rammeområdene.
- Budsjettinnstilling (Innst. x S) – forslag til skatte-, avgifts-, og tollvedtak og forslag om rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner.
- Innstilling til Stortinget (Innst. x L) – forslag til lovendring. Ofte er det nødvendig med lovendringer under budsjettarbeidet, for eksempel skatteloven. Alle lovendringer vedtas av Stortinget.
Finansinnstillingen skal være ferdig innen 20. november. Finansdebatten og behandlingen av finansinnstillingen (rammevedtakene) skal være avsluttet innen 27. november.
På bakgrunn av rammevedtakene lager hver fagkomité en innstilling:
- Budsjettinnstilling fra fagkomiteene (Innst. x S) – komiteenes forslag til fordeling av inntekter og utgifter innenfor en vedtatt ramme.
Budsjettinnstillingene blir behandlet etter hvert av Stortinget i plenum. Alle fagkomiteenes budsjettinnstillinger skal være ferdig behandlet i Stortinget senest 15. desember.
Endringer underveis i budsjettåret
Regjeringen legger frem forslag til revidert budsjett innen 15. mai: Revidert nasjonalbudsjett (Meld. St. x) – melding til Stortinget om revidert nasjonalbudsjett. Proposisjon til Stortinget (Prop. x S) – samlet proposisjon om alle endringer underveis i budsjettåret og forslag til nye endringer (omprioriteringer og tilleggsbevilgninger). Finanskomiteen avgir deretter to innstillinger innen midten av juni: Innstilling til Stortinget (Innst. x S) – forslag til vedtak når det gjelder omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet og eventuelle forslag fra revidert nasjonalbudsjett og fra finanskomiteen samles i en innstilling. Revidert nasjonalbudsjett (Innst. x S) – budsjettinnstilling om revidert nasjonalbudsjett.
Stortinget behandler innstillingene innen utgangen av juni. Behandlingen avsluttes med en votering over forslagene til vedtak som ligger i innstillingen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger.
Ett år etter budsjettåret:
I mars eller april legger regjeringen frem statsregnskapet for Stortinget, som oversender dette til Riksrevisjonen for gjennomgang.
To år etter budsjettåret:
Etter gjennomgangen av statsregnskapet oversender Riksrevisjonen et dokument om statsregnskapet (Dokument nr. 1) til Stortinget. Dokumentet behandles i Stortinget i løpet av vårsesjonen, ofte på samme dag som revidert budsjett.
