En av Stortingets viktigste oppgaver er å kontrollere regjeringens og statsforvaltningens virksomhet. Dette står i Grunnlovens § 75. Parlamentarismen er kjernen i Stortingets kontrollvirksomhet. Det medfører at regjeringen har et politisk ansvar overfor Stortinget, og at regjeringen må gå av hvis et flertall på Stortinget uttrykker at regjeringen ikke har Stortingets tillitt. Stortinget har en rekke ulike måter å holde løpende kontroll med regjeringen på.
- Gjennom alle debattene i Stortinget og spørsmål og interpellasjoner får politikerne mulighet til å kontrollere regjeringens politikk.
- Åpne kontrollhøringer benyttes for å undersøke tilfeller hvor det er grunn til å tro at det er kritikkverdige forhold eller er begått feil av regjeringen eller forvaltningen.
- Kontroll- og konstitusjonskomiteen kan iverksette gransking på eget initiativ.
- Riksrevisjonen går gjennom statens regnskaper og kontrollerer virksomheten i forvaltningen og statseide selskaper i forhold til Stortingets vedtak.
- Stortingets ombudsmann (Sivilombudsmannen) undersøker klager om urett og feil fra borgerne mot offentlig forvaltning.
Debattene
Det holdes debatt om de fleste saker som behandles i Stortinget, og i tillegg holdes det årlig to store debatter: trontaledebatten og finansdebatten. Trontaledebatten holdes etter regjeringens redegjørelse om rikets tilstand under åpningen av Stortinget. Redegjørelsen holdes av kongen, men det er regjeringen som har skrevet den. Debatten handler om regjeringens politikk for det kommende året. Finansdebatten handler om regjeringens økonomiske politikk. Debatten holdes etter at forslaget til neste års budsjett er overlevert fra regjeringen til Stortinget.
Spørsmål til regjeringen
Siden 1949 har det vært arrangert spørretime i Stortinget, og den avholdes normalt hver onsdag. Noen dager i forveien har stortingsrepresentantene levert inn spørsmål til statsrådene på forhånd, og de blir besvart i stortingssalen. Spørsmålsstilleren og statsråden kan få ordet ytterligere to ganger hver til korte bemerkninger, og stortingsrepresentanten kan da stille korte tilleggspørsmål. Det er ikke mulighet for å holde noen debatt.
I 1996 ble det innført en muntlig spørretime. Denne avholdes normalt klokken 10.00 på onsdager. Her stiller stortingsrepresentantene spørsmål som ikke er kjent for statsrådene på forhånd. Statsrådene må svare spontant, uten å ha forberedt seg. Noen dager i forveien har statsministerens kontor informert om hvilke statsråder som skal delta. 
Den første muntlige spørretimen skulle avholdes i Stortinget 23. oktober 1996. Spørretimen ble imidlertid avlyst da daværende statsminister
Gro Harlem Brundtland – foran et stort pressekorps – overraskende
kunngjorde sin avgang.
En interpellasjon er en «utvidet» form for spørsmål til regjeringen. Stortingsrepresentanten får opptil 10 minutter til rådighet for å begrunne spørsmålet, og det kan bli debatt etter at statsråden har svart. Interpellasjonen sendes til regjeringen på forhånd, og skal besvares så snart som mulig – senest innen én måned.
Den første interpellasjon fant sted i Stortinget 14. mars 1885 da H. E. Berner fremmet «Forslag til Forespørgsel» til justisministeren om planene for en fødestiftelse ved Rikshospitalet. Interpellasjonsretten – adgangen til å stille spørsmål til statsråder som ikke sto oppført på dagsordenen – ble ikke nedtegnet før i 1908, men den ble nærmest betraktet som en selvfølgelig konsekvens av at statsrådene i 1884 fikk delta i Stortingets forhandlinger.
Stortingsrepresentantene kan også stille spørsmål til skriftlig besvarelse. Det betyr at svarene fra regjeringen gis skriftlig innen seks hverdager.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen og kontrollhøringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen behandler blant annet dokumentene fra Riksrevisjonen om statsregnskapet, og forslag til endringer av Grunnloven og valgloven. Komiteen har også mulighet til å sette i gang undersøkelser av forvaltningen på eget initiativ.
I forbindelse med kritikkverdige forhold, feil eller forsømmelser i regjeringen eller forvaltningen kan komiteen holde en såkalt åpen kontrollhøring. Det er etablert egne regler for hvordan en kontrollhøring skal gjennomføres. Kontrollhøringene holdes ofte på grunnlag av undersøkelser fra Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen
Riksrevisjonen er Stortingets viktigste kontrollorgan med omtrent 460 ansatte. Fem riksrevisorer utgjør Riksrevisjonens øverste ledelse, og velges av Stortinget for en periode på fire år. Riksrevisjonen er uavhengig av regjeringen og de øvrige forvaltningsorganer, og informerer Stortinget jevnlig om sin virksomhet.
Riksrevisjonen utfører tre typer av kontroll:
Regnskapsrevisjon er Riksrevisjonens gjennomgang av forvaltningens regnskaper. Riksrevisjonen undersøker om…
- regnskapet gir et riktig bilde av den økonomiske virksomheten
- regnskapene er ført i samsvar med statens regler og retningslinjer
- statens midler er forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte
…og tar standpunkt til om regnskapene kan godkjennes.
Staten har betydelige eierinteresser i mange selskaper, for eksempel i Statoil, Telenor, NSB, Statkraft og Vinmonopolet. Selskapskontroll betyr at Riksrevisjonen skal ta standpunkt til om statsråden har utøvet sin oppgave som forvalter av statens interesser i disse selskapene i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Forvaltningsrevisjon er en analyse av hvor effektivt forvaltningen bruker sine ressurser og virkemidler. Arbeidet består i kontroll av produktivitet, måloppnåelse, økonomi og virkninger i forhold til Stortingets vedtak.
Sivilombudsmannen
Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen) har som oppgave å undersøke klager mot offentlig forvaltning om urett og feil som måtte være gjort i forhold til borgerne. De fleste undersøkelsene som ombudsmannen setter i gang, har sitt utgangspunkt i klager fra borgerne. Ombudsmannen kan imidlertid også ta opp saker på eget initiativ.
