Det er vanligvis møter tirsdag, onsdag og torsdag hver uke. Hver fjerde uke har Stortinget vanligvis møtefri. Møtene starter normalt klokken 10.00 og avsluttes klokken 16.00. Hvis det skal være kveldsmøte, starter det klokken 18.00 og fortsetter utover kvelden. Det er planlagt omtrent hvor lang tid hver sak skal ta, og det er sjelden møtene fortsetter til langt på natt. Bare i innspurten mot slutten av vår- og høstsesjonen er det sene kveldsmøter. Det lages talerlister for de fleste sakene og dagsorden for hvert møte. Møtene fremover i tid planlegges i ukeplaner og langtidsplaner.
Debattene
Før møtet begynner er det planlagt hvem som skal få tale i hver sak, og hvor lang taletid de har til disposisjon. Taletiden er fordelt mellom partigruppene, avhengig av partiets størrelse. Det er vanlig at de minste partigruppene får lengre talertid enn partistørrelsen tilsier. Det er regler både for hvordan debatten skal gjennomføres og for rekkefølgen av talere. Som oftest er det saksordfører som har det første innlegget. Hvis debatten dreier seg om en sak som regjeringen har foreslått, er også statsråden som har lagt frem forslaget, med på debatten i Stortinget.
Voteringen
I Stortinget blir sakene tatt opp til votering ved slutten av dagens møte. I alle saker, unntatt grunnlovsforslag, kan det voteres når minst halvparten av representantene er til stede. Ved behandling av grunnlovsforslag må minst to tredjedeler være til stede.
I innstillingene fra fagkomiteene ligger det forslag til vedtak, og det er disse forslagene Stortinget voterer over. Representantene har også mulighet til å fremme forslag til votering underveis i debatten. Vanligvis avgjøres voteringen ved vanlig stemmeflertall, det vil si mer enn halvparten av stemmene. Selve voteringen kan gjennomføres på forskjellige måter. I stortingssalen er det et elektronisk voteringsanlegg som benyttes i mange av voteringene. Også skriftlige voteringer, navneopprop eller votering ved at representantene reiser seg benyttes, avhengig av sakstype.
Stortingsrepresentantene må stemme enten for eller imot forslaget. Det er ikke mulig å stemme blankt eller unnlate å stemme (unntatt ved skriftlige valg av personer til verv og liknende). Hvordan representantene skal stemme, er avgjort i partigruppen på forhånd. I de fleste tilfeller må de følge det flertallet i partigruppen har bestemt, men i enkelte tilfeller kan de fristilles. Da har de mulighet til å stemme etter egen overbevisning, selv om dette skulle være i strid med synspunktet til flertallet i partigruppen. Vanligvis er det i saker knyttet til lokalisering eller etiske problemstillinger representantene fristilles.
Den tomme salen og utbyttingssystemet
Du har kanskje lagt merke til at stortingssalen kan se ganske tom ut selv om det pågår en debatt. Grunnen til det er at representantene har så mange andre oppgaver å ivareta at de ikke alltid kan prioritere å være i salen. De som er til stede i salen, er vanligvis medlemmene i komiteen som har sin sak til behandling og eventuelt statsråden som har lagt frem forslag til saken. Alle representantene har også TV på kontoret, og ofte følger de med på debatten derfra og går inn i salen når de skal holde innlegg eller votere. Halvparten av representantene må være til stede under voteringen for at vedtakene skal være gyldige.
For at resultatet av voteringen skal blir riktig, selv om ikke alle er til stede, brukes et såkalt utbyttingssystem. Hver partigruppe velger en innpisker som har ansvaret for at utbyttingen foregår riktig. Dersom tre representanter fra et parti ikke kan være til stede ved votering, «byttes de ut» med tre fra et parti med motsatt politisk syn. Disse kan heller ikke avgi stemme. Dermed opprettholdes den politiske balansen, og voteringsresultatet blir slik det ville vært hvis alle var til stede. Systemet er bygd på tillitsforhold mellom partigruppene og fungerer stort sett bra.
Foto: Stortingsarkivet, Teigens Fotoatelier as