Sammentreden og konstituering (når det ikke er valgår)
Stortingsåret starter i begynnelsen av oktober. Den første møtedagen (kalt Stortingets sammentreden og konstituering) tar representantene sete, og Stortingets presidentskap blir valgt. Etter navneopprop og valg av presidentskapet, erklærer stortingspresidenten Stortinget lovlig konstituert, og gir beskjed til Kongen om dette.
Konstituering i valgår
Når et nyvalgt Storting møter, har den første representanten fra hvert fylke med en fullmakt fra valgstyret i sitt fylke, som sier at de valgte representantene fra fylket kan møte på Stortinget. Alle fullmaktene blir kontrollert av Stortingets fullmaktskomité, slik at man er sikker på at representantene er valgt etter de lover og regler som gjelder. Dersom det er gjort feil, kan det bli holdt omvalg. Etter at innstillingen fra fullmaktskomiteen er ferdigbehandlet, trer Stortinget sammen og konstituerer seg. Vanligvis foretar Kongen den høytidelige åpningen dagen etter at Stortinget har konstituert seg. I valgår skjer konstituering og åpning omtrent en uke senere fordi fullmaktskomiteen først må kontrollere fullmaktene og dermed valgresultatet.
Den høytidelige åpningen
Kongen foretar altså åpningen av Stortinget, men dette er faktisk det eneste møtet i Stortinget hvor Kongen får delta. Under åpningen leses trontalen opp av Kongen. Trontalen inneholder regjeringens programerklæring for kommende år. Etter trontalen leser et av medlemmene i regjeringen opp en «beretning om rikets tilstand». Det er vanlig at det er den yngste i regjeringen som får dette oppdraget. Noen dager senere blir trontalen debattert i Stortinget.
Stortinget og lovbehandlingen
Nye lover og lovendringer blir debattert i et samlet storting. Ordningen er i hovedtrekk slik:
- Lovforslag må behandles to ganger av Stortinget i plenum for at loven skal bli vedtatt.
- Det skal gå minst tre dager mellom de to behandlingene.
- Lovforslag bortfaller dersom de forkastes ved første gangs behandling.
- Tredje gangs beghandling er nødvendig dersom lovvedtaket ikke aksepteres ved andre gangs behandling.
Det er særdeles viktig at lovtekster blir riktige, derfor er det nødvendig med en lovbehandling i flere omganger.
Lovbehandlingen har ikke alltid foregått på denne måten. Før 1. oktober 2009 delte Stortinget seg i to avdelinger: Odelstinget og Lagtinget, når lovforslag ble behandlet. Det var som oftest i Odelstinget den lengste debatten om lovforslagene foregikk, og lagtingsmøtene var som regel korte.
Presidentskapet
Når stortinget konstituerer seg, velger Stortinget sin president og fem visepresidenter. Til sammen utgjør disse seks personene Stortingets presidentskap. Presidentskapet har administrative oppgaver, og tilrettelegger arbeidsordningen og møtevirksomheten i Stortinget. Det er presidenten som leder møtene. Presidentskapet velges hvert år, men det er tradisjon for at de gjenvelges i hele stortingsperioden. Presidentskapet er nærmest som et styre for Stortinget, uten rett til å ta politiske avgjørelser. Det er tradisjon for at stortingspresidenten foreslår å legge saker frem for de parlamentariske lederne på gruppeledermøter, når politiske saker kommer opp. Slik overlates avgjørelsen av saken til gruppelederne.