Gjennom hele den hundreårige historien til parlamentarismen i Norge har stortingsgruppene spilt en viktig og avgjørende rolle. Ofte er det gruppenes møter og protokoller som forteller den egentlige politiske historie bak endel saker av stor viktighet», skriver tidligere stortingspresident Guttorm Hansen i boken «–Der er det godt å sitte…» (1984).
Gruppemøter
I partiprogrammene har partiene tatt stilling til en rekke politiske spørsmål, men partiprogrammene omfatter ikke alle saker som dukker opp i Stortinget. Derfor holder partigruppene jevnlige møter slik at de kan ta stilling til «partilinjen» – hva partiet skal mene – i forhold til aktuelle saker i Stortinget.
Hver partigruppe velger et gruppestyre og en leder. Lederen får tittelen parlamentarisk leder. Gruppestyret tar blant annet enkelte politiske avgjørelser, organiserer arbeidet i partigruppen, foreslår hvordan partiets representanter skal fordeles på fagkomiteene og fordeler taletid og liknende.
De fleste stortingsgruppene har møte onsdag ettermiddag. Der blir viktige saker drøftet, og representantene orienterer hverandre om saker i sine komiteer. På denne måten blir stortingsrepresentantene informert om arbeidet i de ulike komiteene, og de får delta i debattene om hva partiet skal mene om de aktuelle sakene.
«Partidisiplin»
Det vanligste er at representanter fra samme parti stemmer likt. Men når det gjelder saker av betydning for enkelte representanters valgdistrikt, eller saker som angår blant annet samvittighetsspørsmål, er det vanlig at representantene får lov til å stemme slik de selv vil.
I dag ser gruppefordelingen på stortinget slik ut:
| Parti |
|
Representanter |
| Arbeiderpartiet |
|
64 |
| Fremskrittspartiet |
|
41 |
| Høyre |
|
30 |
| Sosialistisk Vestreparti |
|
11 |
| Senterpartiet |
|
11 |
| Kristelig Folkeparti |
|
10 |
| Venstre |
|
2 |
| Samlet antall representanter |
|
169 |
