Frem til 1866 måtte andre lokaler benyttes, og i 1814 var det ikke lett å finne et sted som passet. Fra høsten 1814 og frem til 1854 valgte Stortinget å holde til i auditoriet i lokalene til Christiania lærde Skole (Christiania Kathedralskole) på hjørnet av Tollbugata og Dronningens gate. Når Stortinget var samlet – hvert tredje år – måtte skolen flytte ut, og i 1823 flyttet den ut for godt.
Stortinget og Odelstinget holdt møtene sine i festsalen, mens Lagtinget holdt til i en biblioteksal ved siden av. Festsalen er nå utstilt på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Fra 1854 til 1866 ble Stortingets møter holdt i Universitetets «Festivitetslocale» (nå kalt «gamle festsal») i Urbygningen.
Stortingsbygningen er tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet, og ble bygget i perioden 1860-1866. I årene 1951-59 ble det foretatt store ombyggingarbeider under ledelse av arkitekt Nils Holter. Blant annet ble det satt opp et fireetasjers moderne kontorbygg mot Akersgata, som stod ferdig i 1956.
På Løvebakken ligger to store steinløver på vakt. Løvemotivet er blitt benyttet som riksvåpen i Norge i århundrer, og i 1863 diskuterte Stortinget om det var riktig å plassere to løver utenfor stortingsbygningen. Til slutt ble det bevilget penger til prosjektet.
Billedhuggeren Christopher Borch tegnet og modellerte løvene, men det var straffanger fra Akershus festning som hugget dem ut – hovedsakelig Gudbrand Eriksen Mørstad. Han var dømt for et kaldblodig mord, men hadde fått dødsstraffen omgjort til livsvarig slaveri. I 1872 ble han imidlertid benådet «for fortjenester mot Norges nasjonalforsamling» – arbeidet med stortingsløvene ble med andre ord høyt verdsatt. Han emigrerte senere til Amerika sammen med familien sin for å bli rydningsmann på prærien.
Allerede på midten av 1830-tallet ble det foreslått å reise en egen bygning for Stortinget, og flere mulige tomter ble foreslått. Prosjektet var imidlertid meget kostbart, og andre bygg som Slottet, Universitetet, Botsfengselet og Gaustad asyl ble prioritert først.
I 1854 bestemte den norske regjeringen i Stockholm at bygningen skulle ligge der Stortinget ligger i dag, og dette vedtaket ble senere godkjent av Stortinget. Flere forslag til stortingsbygning ble vurdert og forkastet, og det ble også utlyst en arkitektkonkurranse. I 1857 ble vinnerforslaget kåret – en bygning med spir og tårn i tysk gotisk stil.
Mange mente imidlertid at forslaget var for gammeldags, og i 1857 kom den svenske arkitekten Emil Victor Langlet til Norges hovedstad. Selv om arkitektkonkurransen da egentlig var over, fikk Langlet sitt forslag vurdert – en blanding av italiensk og nordisk byggetradisjon. I 1860 vedtok Stortinget å satse på Langlets prosjekt, og bygningen ble tatt i bruk 5. mars 1866.
Da stortingsbygningen stod ferdig i 1866 var det ikke bare Stortinget som flyttet inn – lokalene måtte deles med flere andre statlige etater. Det var bare 35 rom til disposisjon for de 111 stortingsrepresentantene, og selvsagt helt utenkelig at hver representant skulle kunne få eget kontor.
I 1939 fikk Stortinget hele bygningen for seg selv, men plassbehovet er stadig blitt større. Derfor benytter Stortinget i dag også lokaler i Akersgata 21, Prinsens gate 26, Tollbugata 31 og Nedre Vollgate 20 og 18.
Foto 1 og 3: Stortingsarkivet, Teigens Fotoatelier as
Foto 2: Jiri Havran