Alle stortingsrepresentantene er fordelt på en av de 12 faste fagkomiteene, og de aller fleste saker i Stortinget behandles i en komité. Hver komité har ansvar for ett eller flere fagområder. Det er vanlig at en representant blir sittende i den samme komiteen i alle de fire årene en stortingsperiode varer. Derfor blir de ofte spesialister på et fagområde, og får stor innflytelse på partiets politikk på dette området. Hvis det er flere representanter fra et parti i den samme komiteen, kalles de en fraksjon. Ofte utnevnes det også en leder for fraksjonen. Mediene omtaler ofte fraksjonslederne som talsmenn for sitt fagområde (for eksempel finanspolitisk talsmann).
Planlegging av arbeidet
Når komiteen har fått tilsendt en sak, blir det valgt en saksordfører og lagt planer for behandlingen av saken. Komiteen vurderer om og når det skal være høringer, og bestemmer en frist for når innstillingen skal være ferdig til behandling i Stortinget. Gjennom høringene blir representantene kjent med spesialisters og interesseorganisasjoners syn på saken. Dette er en viktig del av komiteens arbeid med å innhente informasjon. Saksordføreren har et hovedansvar for å få ferdig innstillingen.
Innstillingen
En innstilling er et dokument der komiteens forslag til vedtak blir presentert. Under komitéforhandlingene arbeider komitémedlemmene for å danne flertall for forslagene Stortinget skal votere over. Partiene presenterer sine syn i innstillingen. De partiene som ikke har en representant i komiteen, har en mulighet til å levere inn sine forslag til saken i tillegg til innstillingen. Slike forslag blir det votert over sammen med forslagene i innstillingen.
Debattene
Alle innstillinger blir behandlet i Stortinget. Vanligvis er det en debatt om saken i Stortinget. Ofte er det bare komiteen som har behandlet saken, samt statsråden som er ansvarlig for regjeringens forslag, som er til stede i salen. Det er vanlig at den som er saksordfører, har det første innlegget i debatten, deretter får partiene si sitt om saken etter tur. Når debatten er ferdig, blir det votert over alle forslagene som er kommet frem i saken.
Når er saken avgjort?
Det er ganske vanlig å si at saken er avgjort når komitéinnstillingen er ferdig. Men det er ikke alltid riktig. Partiene er av ulik størrelse. Alle partigrupper på Stortinget skal ha ett medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen, men grupper som ellers ikke er representert i alle komiteer har rett til å kreve at dette medlemmet også kan være medlem i en av de andre fagkomiteene. Den politiske sammensetningen blir derfor noen ganger annerledes i komiteene enn den er i Stortinget. Det betyr at flertallet i en komité ikke nødvendigvis er det samme som flertallet i Stortinget. Dette kalles ofte for «omvendt flertall». Når innstillinger fra disse komiteene skal behandles i salen, vil resultatet av voteringen ofte være annerledes enn flertallet i komitéinnstillingen. Og da er altså ikke saken avgjort før voteringen er ferdig.
Det er 12 fagkomiteer på Stortinget. Nedenfor finner du en oversikt over komiteene og de sakene hver enkelt fagkomité arbeider med.
|
Arbeids- og sosialkomiteen:
- arbeidsmarked og arbeidsmiljø
- arbeidsrettede ytelser
- pensjoner
- sosiale stønader
- politikk overfor funksjonshemmede
|
Energi- og miljøkomiteen:
- olje
- energi
- vassdrag
- miljøvern
- regional planlegging
|
|
Familie- og kulturkomiteen:
- familie, barn og ungdom
- likestilling mellom kvinner og menn
- forbrukersaker
- saker om kultur
|
Finanskomiteen:
- økonomisk politikk, penge- og kredittpolitikk
- finans- og kredittvesen, finansadministrasjon
- rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner
- skatter og avgifter til statskassen
- statsgaranti ved eksport mv.
- folketrygdens inntekter
- inntekstpolitikk (unntatt jordbruksavtalen)
- regnskaps- og revisjonslovgivning
|
|
Helse- og omsorgskomiteen:
- helsetjenester
- pleie- og omsorgstjenester
- folkehelsearbeid
- rusmiddelpolitikk
- legemidler
|
Justiskomiteen:
- rettsvesen
- kriminalomsorg
- politiet
- sivile vernepliktige, andre justisformål
- sivil beredskap
- billighetserstatninger
- alminnelig forvaltningslovgivning
- straffelovgivning
- prosesslovgivning
- alminnelig sivillovgivning
|
|
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen:
- kirke
- utdanning
- forskning
|
Kommunal- og forvaltningskomiteen:
- kommunal forvaltning
- regional- og distriktspolitikk
- innvandringspolitikk
- boligforhold
- bygningssaker
- nasjonale minoriteter
- samiske spørsmål unntatt reglene om valg til Sametinget
- statlig forvaltning og fellesadministrasjon
- statlig personalpolitikk
- partistøtte
|
|
Kontroll- og konstitusjonskomiteen:
- meldinger og dokumenter fra regjeringen og Stortingets underliggende organer
- grunnlovssaker
- valglovgivning
- bevilgninger til Stortinget og til Det Kongelige Hus
- undersøkelser i forvaltningen (på eget initiativ)
- kontrollhøringer
|
Næringskomiteen:
- nærings-, industri- og handelsvirksomhet
- skipsfart
- statlig eierskapspolitikk
- konkurranse- og prispolitikk
- landbruk
- jordbruksavtalen
- matpolitikk
- fiskeri
- fangst
- akvakultur
|
|
Transport- og kommunikasjonskomiteen:
- innenlands transport
- post- og telekommunikasjoner
- elektronisk kommuikasjon
- Kystverket
|
Utenriks- og forsvarskomiteen:
- utenrikske forhold
- militært forsvar
- utviklingshjelp
- norske interesser på Svalbard eller i andre polarområder
- avtaler mellom den norske stat og andre stater eller internasjonale organisasjoner
|