I dag får norske borgere stemmerett det året de fyller 18 år, og ingen grupper av befolkningen blir nektet å stemme. Slik har det ikke alltid vært. Grunnloven fra 1814 ble regnet som meget demokratisk sammenlignet med grunnlover i andre europeiske land da den ble laget. Likevel var det bare rundt 7,5 prosent av befolkningen som hadde stemmerett frem til den første grunnlovsendringen om stemmerett i 1884.
For å kunne stemme i perioden 1814–1884 måtte man være over 25 år gammel, tilhøre en privilegert yrkesgruppe og ha en viss eiendom. Den gangen var det en selvfølge at kvinner ikke hadde rett til å stemme. Arbeidere og kvinner utgjorde derfor to grupper som kjempet for stemmeretten, men dette var ingen lett oppgave – de hadde jo ikke mulighet til å tale sin sak i Stortinget! De kjempet imidlertid for sin sak utenfor maktapparatet, og var også avhengig av støtte fra dem som allerede hadde fått politiske rettigheter.
Økonomisk begrunnet
Venstre og Arbeiderpartiet var partier som kjempet for alminnelig stemmerett for menn – og senere også kvinner – mens Høyre var imot. Høyres begrunnelse dreide seg blant annet om økonomi. Partiet mente at fordi mindretallet (de rikeste) var de som betalte mest i skatt, var det ikke riktig at flertallet skulle kunne bestemme størrelsen på skattene. Det var også mange som mente at arbeidere og kvinner ikke var kunnskapsrike nok til å delta i valg; de ville følge følelser og instinkter istedenfor forstand!
For arbeiderne førte kampen frem til en delseier i 1884, da de mest velstående arbeiderne fikk stemmerett etter bestemte inntektskriterier. I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett.
1913
For kvinnene tok kampen litt lengre tid. Kvinner med en viss skattbar inntekt, eller som var gift med menn med en slik inntekt, fikk stemmerett i 1907. Dette gjaldt rundt halvparten av alle kvinnene over 25 år. I 1913 fikk alle kvinner over 25 år stemmerett. I europeisk sammenheng ga Norge arbeidere og kvinner stemmerett relativt tidlig. I Liechtenstein måtte kvinnene vente helt til 1984 før de fikk de samme rettighetene!
Stemmerettsalderen er blitt endret flere ganger, og i 1978 ble den senket fra 20 til 18 år. I 2004 lanserte representanter fra SVs stortingsgruppe et forslag om å endre Grunnloven for å senke stemmerettsalderen fra 18 til 16 år. Forslaget ble behandlet i 2007, og fikk ikke flertall.
I Norge er det fortsatt mulig å miste stemmeretten, men det er svært sjelden at dette skjer. Tidligere kunne man miste stemmeretten hvis man ble dømt for en forbrytelse, men bruken av stemmerettstap som straff ble sterkt innskrenket i 1953. Nå er det bare forbrytelser som landsforræderi, forsøk på statsomveltninger og ulovligheter i forbindelse med valg som kan føre til tap av stemmerett – i maksimum 10 år. Mange som ble dømt for landssvik i Norge etter 2. verdenskrig, ble fratatt stemmeretten for en periode.
Tidligere mistet man automatisk stemmeretten hvis man ble umyndiggjort, men denne lovbestemmelsen ble fjernet i 1980.
Foto: Stortingsarkivet, Teigens Fotoatelier as