Ordet lobby kommer fra engelsk og betyr korridor eller vestibyle. Du kan nesten si at å «lobbe» er som å «ta en prat ute i gangen», men lobbyvirksomhet er mer enn bare «en prat». Den som «lobber» (lobbyisten) forsøker å påvirke eller utstyre representanten med gode argumenter i saker som behandles i Stortinget.
Lobbyister kommer med opplysninger som gjør det lettere for stortingsrepresentanter å se hva som kan bli konsekvensene av ulike avgjørelser. Ofte utvikler det seg et langvarig samarbeidsforhold mellom lobbyister og representanter.
Noen mener at dette er en demokratisk og viktig måte å veilede stortingsrepresentantene på i det vanskelige og uoversiktlige arbeidet. Andre frykter at vi kan få en udemokratisk situasjon hvor bare de rike og mektige, som har råd til å leie profesjonelle lobbyister, vil bli hørt.
De fleste sakene som behandles i Stortinget, kommer inn som forslag fra regjeringen. Derfor er det mange som forsøker å påvirke dem som utarbeider regjeringens forslag. De driver lobbyvirksomhet i departementene. Men siden det er Stortinget som formulerer de endelige detaljene og tar beslutningene, er det også mange som «lobber» på Stortinget.
Hvorfor er det viktig å få «en prat» med noen på Stortinget?
Stortinget vedtar statsbudsjettet. Det betyr at Stortinget bestemmer hvordan staten skal tjene penger; for eksempel hvilke skatter og avgifter vi skal ha. Deretter bestemmer Stortinget hvordan disse pengene skal brukes, for eksempel om det skal brukes mer på skoler eller miljøvern. Regjeringen lager forslag som Stortinget stemmer over.
Stortinget bestemmer også hvilke lover vi skal ha. Veldig mye av det Stortinget gjør har altså direkte betydning for din hverdag, og derfor er det viktig å vite hvordan du kan påvirke det arbeidet som Stortinget gjør.
Mange tror at den eneste måten å påvirke Stortinget på er å stemme ved stortingsvalgene hvert fjerde år. De tror at alt man kan gjøre etter valget, er å krysse fingrene og håpe at representantene tar de rette beslutningene. Det er ikke helt riktig. De som er aktive i interesseorganisasjoner eller faggrupper, kan ha direkte innflytelse når Stortinget skal behandle en sak eller lage en ny lov, for eksempel ved å drive lobbyvirksomhet.
Mange representanter ønsker å bli kontaktet
Stortingsrepresentantene er på Stortinget fordi de ønsker å bidra til et bedre samfunn, og de er ofte svært glade for hjelp til å ta de rette avgjørelsene. Derfor har de ofte kontakt med representanter for interesseorganisasjoner og andre som de vet har kunnskaper om saken. De er ofte helt avhengige av at personer med oppdatert informasjon om aktuelle saker tar kontakt og deler sin kunnskap med dem.
Rett person til rett tid!
Alle stortingsrepresentantene er fordelt på hver sin fagkomité, med et avgrenset saksområde (for eksempel miljø- og energisaker). Hvert parti har en eller flere representanter med spesielt ansvar for partiets syn på spesielle saksområder. De store partiene har fageksperter som talsmenn for et saksområde. For eksempel har Høyre en skolepolitisk talsmann.
De minste partiene har ikke nok representanter på Stortinget til å være representert i alle komiteer. Det betyr at noen få har ansvar for flere saksområder på samme tid. For eksempel representerte Steinar Bastesen Kystpartiet helt alene i flere år. Dersom et parti bare har én representant på Stortinget vil representanten sitte i kontroll- og konstitusjonskomiteen, men de kan da kreve å bli medlem av en annen fagkomité i tillegg.
Når regjeringen har levert sitt forslag, begynner en komité å behandle saken. I komiteene forhandler representanter for ulike partier og forsøker å komme til enighet om hvordan saken skal løses. Som regel blir Stortingets vedtak slik komiteen foreslår. Derfor er det viktig å snakke med noen som arbeider i nettopp den komiteen hvor saken behandles før komiteen har kommet til enighet.
Det kan gå ganske lang tid fra regjeringen begynner å arbeide med et forslag til det blir noe vedtak i saken på Stortinget. Så lenge komiteen ikke er ferdig med sine forhandlinger, er det mulig å påvirke den endelige beslutningen i saken.
Påvirke eller hjelpe?
Noen ganger dreier lobbyvirksomhet seg om å forandre meningene til en representant du er uenig med. Men ikke bruk tid på å forsøke å overbevise en som allerede er enig med deg. Da er det bedre å forsøke å være til hjelp. Du kan for eksempel bidra med gode argumenter for det synet dere er enige om.
Korrekt og relevant informasjon
Det er viktig at informasjonen og argumentene du kommer med er relevante. Du må vite hva du snakker om, og presentere fakta så objektivt som mulig. Dersom representanten skal ta hensyn til det du har å si, må hun være sikker på at det du kommer med er sant, og at undersøkelsene dine er grundige.
Må være viktig for mange
Stortingspolitikere må tenke på det store bildet; de prøver å finne ut hva som er til det beste for samfunnet som helhet. At bare du og jeg synes noe er dumt, hjelper lite dersom vi ikke kan gi gode grunner til at det bør gjøres annerledes. Dersom du representerer en større gruppe, en forening eller organisasjon, har du større sjanse for å gjøre inntrykk på representanten. Hvis du kan vise at det du sier har betydning for mange, vil det kunne påvirke representanten du er i kontakt med. En underskriftskampanje vil være en måte å vise hvor mange som støtter ditt syn på saken.
Profesjonelle lobbyister
Stadig flere personer har det som jobb å påvirke Stortinget. Det kan være at de arbeider i et kommunikasjonsbyrå eller som rådgivere/konsulenter for større og mindre organisasjoner. Disse kan sies å være profesjonelle lobbyister. De kjenner både Stortinget og mange av representantene personlig. De vet hva som er viktig, hvem som er viktige og når det er viktig. De arbeider systematisk og langsiktig. Det betyr at de lobber også når det ikke er konkrete saker på gang, men for å påvirke generelle holdninger over tid.
