Tinget.no inviterer skoleklasser, først og fremst medieklasser på videregående skole, til å ta kontakt dersom dere ønsker å lage intervju med en stortingspolitiker for Tinget.no. I klassen blir dere enige om hvilken politiker dere vil intervjue, og hvilke elever som skal intervjue og fotografere.
Vi vil oppfordre dere til å velge en representant fra eget fylke. Tinget.no-redaksjonen formidler kontakt med stortingsrepresentantene. Dere kan gjennomføre intervjuet når representanten er i hjemfylket, eller dere kan reise til Stortinget. Reiseutgifter må imidlertid dekkes selv. Det er også mulig å intervjue over telefon – Tinget.no vil da skaffe bilder som kan benyttes.
Elevene skriver intervjuet med veiledning fra læreren. Tinget.no-redaksjonen forbeholder seg retten til å godkjenne/redigere intervjuene før de publiseres.
Hvis mange klasser ønsker å delta, må Tinget.no-redaksjonen foreta et valg. Vi vil blant annet legge vekt på å inkludere klasser fra ulike deler av landet, og at stortingsrepresentanter fra ulike partier og fylker blir intervjuet.
Dersom dere er interessert, kan dere sende en e-post til: web.postmottak@stortinget.no. Merk e-posten med ”Intervju en politiker”.
Hva er et intervju?
Det finnes flere former for intervjuer, deriblant portrettintervjuer og saksintervjuer.
Et portrettintervju er et omfattende intervju der formålet er å skape et bilde av personen som intervjues. Ofte vil journalisten beskrive intervjuobjektets væremåte og klesdrakt slik at leserne får et mest mulig korrekt inntrykk av personen. Avisenes helgeutgaver inneholder ofte portrettintervjuer.
Saksintervjuet dreier seg om en spesiell sak eller hendelse. Intervjuobjektet uttaler seg om saken, og er i seg selv ikke temaet for intervjuet. Intervjuene i de fleste nyhetsartikler er saksintervjuer.
På Tinget.no ønsker vi oss enten saksintervjuer eller portrettintervjuer. Det er også mulig å kombinere disse intervjuformene, ved å stille både personlige spørsmål og spørsmål knyttet til politiske saker.
Forberedelser
Før dere gjennomfører intervjuet, er det viktig at dere forbereder dere. Finn ut mest mulig om stortingsrepresentanten dere skal intervjue, for eksempel hva representantens parti står for, hvilken fagkomité representanten sitter i, og hvilke saker han/hun har engasjert seg spesielt sterkt i. Jo mer dere vet om representanten i forkant av intervjuet, jo bedre er det.
Klassen kan i fellesskap lage spørsmål. En mulighet er at klassen har en «brainstorming», der dere forsøker å finne ut hva dere ønske å vite om representanten, hvilke politiske saker dere synes det er interessant å finne ut mer om og så videre. Lag mange spørsmål, slik at dere får et godt grunnlag for å skrive intervjuet.
Det er fint om dere har mulighet til å fotografere intervjuobjektet med digitalkamera.
Intervjusituasjonen
Det er alltid en fordel for en journalist å få god kontakt med intervjuobjektet. Presenter dere, og prat gjerne litt uformelt før intervjuet starter for å «bryte isen». På forhånd bør dere ha tenkt igjennom rekkefølgen på spørsmålene – hva er det mest logisk å spørre om først, hva bør komme til slutt? (Når dere skriver ut intervjuet, kan dere selvsagt selv bestemme rekkefølgen på spørsmålene).
Still bare ett spørsmål av gangen. Hvis dere stiller flere spørsmål samtidig, er det stor sjanse for at bare det siste spørsmålet blir besvart. Still gjerne oppfølgingsspørsmål underveis. Unngå lukkede spørsmål som bare kan besvares med ja eller nei.
Ikke vær redd hvis det oppstår «pinlig taushet» under intervjuet. Ofte vil det gi intervjuobjektet sjansen til svare enda mer utfyllende på spørsmålet som er stilt.
Spør på forhånd hvis dere ønsker å gjøre lydopptak av intervjuet.
Skriving av intervjuet
Etter at dere har foretatt intervjuet, skal det skrives. Begynn med å lese notatene eller høre på lydopptaket fra intervjuet. Hva er det mest interessante som ble sagt? Hvilke sitater bør trekkes frem? Hva kan utelates? På bakgrunn av dette velger dere «vinklingen» på intervjuet – hva dere velger å fokusere på.
Lag en tittel (overskrift) og ingress (innledning som skal vekke leserens nysgjerrighet). Skriv deretter brødteksten (hovedteksten i intervjuet). Ofte lager journalister en arbeidstittel og -ingress som senere blir forandret etter hvert som bedre ideer dukker opp. Prøv dere frem!
Det er viktig at dere gjengir intervjuobjektets svar korrekt. Ofte er det fornuftig å la intervjuobjektet lese intervjuet før det publiseres, slik at eventuelle misforståelser kan fjernes.
Det er sjelden at et intervju bare inneholder spørsmål og svar. Det er mulig å gjengi noen av svarene uten å bruke direkte sitater, og intervjuet kan også inneholde informasjon om saken som diskuteres og personen som intervjues.