Dagfinn Høybråten, stortingsrepresentant siden 2005 og leder i Kristelig Folkeparti, medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen 2005-2009, født 1957:
Noe av det som virkelig tente engasjementet hos meg var miljøbølgen på 70-tallet. Vi lå langflate og leste Erik Damman «Fremtiden i våre hender», og lot oss inspirere til politisk handling. Dessuten ble jeg tidlig inspirert og utfordret av min fars sosialpolitiske engasjement. Han brente for de som hadde det vanskeligst i samfunnet; de fattigste, de sykeste, de mest utsatte – og han viste meg at det var mulig å gjøre en forskjell gjennom politisk arbeid.
Trine Skei Grande, stortingsrepresentant siden 2001 og nestleder for Venstre, medlem av familie- og kulturkomiteen 2005-2009, født 1969:
Jeg begynte å engasjere meg fordi jeg synes at barn og unge ble hørt for lite og ikke tatt på alvor. Jeg synes også at utbyggingen av Alta-kraftverket var gammeldags, urettferdig og ødeleggende for miljøet. Men som de fleste, gjorde all form for urettferdighet at jeg følte jeg måtte bry deg. Sånn sett kan flere bli politikere. Det er urettferdighet nok for alle.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet siden 1985 og leder for finanskomiteen 2005-2009. Tidligere statsråd i Thorbjørn Jaglands regjering 1996-1997 og i Jens Stoltenbergs første regjering 2000-2001, født 1959:
Jeg var opptatt av å gjøre lokalsamfunnet rundt meg bedre. Den første saken var kampen for å få videregående skole på hjemplassen. Kampen for en mer rettferdig fordeling mellom mennesker og mellom distrikter har alltid vært viktigst for meg. Derfor var Arbeiderpartiet et naturlig valg.
Lodve Solholm, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet og leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen 2005-2009, og har vært fast møtende stortingsrepresentant siden 1989 med unntak av perioden 1993-1997, født 1949:
Eg har alltid vore interessert i samfunnsspørsmål. Samfunnslære og historie var favorittfag på skulen ved sida av matematikk. Politikk vart ei særsinteresse. Eg brukar å seie at når andre høyrde på radio Luxemburg, så høyrde eg på debattane i Stortinget. Eg vart med i Unge Høgre og Konservativ studentforeining i Volda då eg gjekk på lærarskulen i Volda. Så vart eg vald inn i kommunestyret i Ørskog kommune i 1976, ved eit ekstraordinært val grunna at Ørskog kommune vart delt i tre kommunar Skodje, Stordal og Ørskog. Frp fekk 43 listestemmer og vi fekk eit mandat og det vart meg. Hadde vi fått 42 listestemmer, så hadde vi ikkje fått mandat. Sidan har det så balla på seg. Har alltid syntes det er viktig og riktig å engasjere seg i arbeid for fellesskapet. Det å kunne vere med å gjere kvardagen best mogleg for mine medmenneske, ser eg på som ei kjempeutfordring, og som eg er særs glad og audmjuk for å ha fått vore med på.
Magnhild Meltveit Kleppa, stortingsrepresentant siden 1993 og parlamentarisk leder for Senterpartiet, født 1948:
Eg kom heim til Hjelmeland som nyutdanna lærar og oppdaga at mykje av det eg var oppteken av, få på plass betre ordningar for friviljug arbeid,den første barnehagen, betre oppfølgjing av einskildelevar i skulen, internasjonalt medansvar for meir rettferd og betre miljø,alt dette var grunna i politiske vedtak! Senterpartiet hadde eit studiearbeid under vignetten «Levande lokalsamfunn». Der vart eg med!
Per Kristian Foss, stortingsrepresentant for Høyre siden 1981 og medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen 2005-2009. Tidligere finansminister i Regjeringen-Bondevik II, 2001-2005, født 1950:
Jeg ble første gang politisk aktiv gjennom Unge Høyre på 70-tallet da marxistene stod sterkt på skoler og universiteter. Vi måtte skape en motvekt. Utenrikspolitikk og skolepolitikk var temaer som dominerte mitt tidligste engasjement.
Hallgeir H. Langeland, stortingsrepresentant for SV og medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen 2005-2009, født 1955:
Mine foreldre sat begge i tysk fangenskap fordi dei ikkje godtok nazismen og okkupasjonen. Det har prega meg òg. Då USA «nine eleven» 11.09.1973 styrta presidenten og folkefleirtalet sine val i Chile, og sette inn ein diktator, tok eg parti for folkefleirtalet, og gjekk mot USA og dei allierte i NATO. Då me seinare fekk vite om tortur og drap, var det som om historia gjentok seg – ikkje Hitler denne gongen, men same «ulla». Denne imperalistiske overmakta måtte motarbeidast. Og 30 000 - 40 000 barn dør kvar dag i denne verda i 1973 og i 2006. Statskupp og invasjonar, har ikkje endra på akkurat det faktum. Og som i 1973, må militærindusti og angrepsapparat ha krig for at aksjonærane skal tene pengar. Og kanskje kan agressiv krigføring i Irak, skaffe penger i aksjonærane sine lommebøker og holde bensinprisen låg i USA, men det blir neppe mindre terrorisme av det. Då er Gandhi si løysning betre: Det er ingen veg til fred, fred er vegen!
Per Sandberg, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet siden 1997 og leder i Transport- og kommunikasjonskomiteen 2005-2009, født 1960:
I motsetning til mange andre politikere er jeg ikke påvirket av politisk engasjerte foreldre, eller annen familie. Jeg hadde egentlig ingen målsetting om å bli politiker, men gjennom 80-tallet ble jeg mer eller mindre dratt inn i foreningsvirksomhet. Både som forelder og tillitsvalgt i jobbsammenheng oppdaget jeg raskt at viktige avgjørelser ble tatt av regimer, uten at menneskers forskjellige behov og ønsker ble ivaretatt. Alt skulle være standard. Da jeg har alltid hatt et grunnleggende behov for å motarbeide urettferdighet, forsvare at folk flest bør få være anderledes, ble det automatisk slik at jeg ble den som opponerte mot det bestående. Dette ble tydeligvis min bane, da jeg ble headhuntet inn i FrP som kommunepolitiker i 1987. Her ble jeg tidlig rystet over at politikerne kun var sandpåstrøere, det aller meste ble styrt av embedsverk og byråkrater. Her ble inspirasjonen for en politisk karriere skapt.
Karin Andersen, stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti siden 1997 og leder i arbeids- og sosialkomiteen 2005-2009, født 1952:
Jeg vokste opp i et hjem og i ei tid da politisk engasement var naturlig. Men jeg bestemte meg aldri for å bli politiker. Det var tilfeldig at det ble slik , men likevel helt naturlig. Jeg var engasjert i barneidrett, borettslag og fagforening, og ble bedt om å stå som listefyll til kommunestyret. Jeg endte opp som gruppeleder uten engang å være medlem av partiet, så det tok fort av. Rettferdig fordeling er min barnelærdom, og som ung mor ble jeg sterkt engasjert i barns oppvekstvilkår, så SV var et naturlig valg for meg. Det er både lyst og plikt som driver en til fortsetter med dette. Det er meingsfylt og viktig, en mulighet til å realisere det en tro på og brenner mest for og det er en arena for oss sirkushester som får et kikk av sagmugglukta.
Siv Jensen, stortingsrepresentant for fremskrittspartiet siden 1993 og formann i Fremskrittspartiet fra 10. oktober 2005, tidligere leder for finanskomiteen på Stortinget, født 1969:
Jeg engasjerte meg i politikk fordi det er det beste stedet å være hvis man ønsker å endre samfunnet. For meg er enkeltmenneskets frihet svært viktig og noe av jobben som politiker må være å redusere politikernes innflytelse til fordel for enkeltmennesket.
Jan Tore Sanner, stortingsrepresentant for Høyre siden 1993 og andre nestleder i finanskomiteen 2005-2009, født 1965:
Jeg meldte meg inn i Unge Høyre som 15 åring. Det var først og fremst skolepolitikken og kampen for menneskerettigheter som avgjorde at jeg valgte Høyre. Den gang ville Arbeiderpartiet fjerne karakterene fra ungdomsskolen. Det provoserte meg kraftig. Den kalde krigen og Sovjetunionens undertrykning av mennesker som tenkte annerledes enn regimet, bidro til at jeg ville engasjere meg politisk – for frihet, demokrati og menneskerettigheter.
Kjell Magne Bondevik, tidligere statsminister, statsråd, stortingsrepresentant og partileder for Kristelig Folkeparti, født 1947:
Jeg vokste opp i en politisk engasjert familie, med en far i lokalpolitikken og en onkel i rikspolitikken. Jeg ble som ung opprørt over urettferdigheten i verden, og opptatt av hvor viktig det er å basere samfunnet vårt på holdbare verdier. Da var veien inn i KrFU og KrF naturlig. Jeg ble tidlig engasjert i partiets ungdomsarbeid, noe som ga meg spennende oppgaver, gode venner og et inspirerende miljø. Siden ble jeg som kjent i politikken i mange år.
Odd Einar Dørum, stortingsrepresentant for Venstre, tidligere statsråd og partileder i Venstre, født 1943:
Jeg ble politisk engasjert som 18-åring fordi jeg brant for internasjonal rettferdighet og saker om demokrati og sosial rettferdighet i Norge. Jeg valgte da Venstre, og har siden holdt meg i partiet fordi det også brant sterkt for miljøsakene.
Berit Ås, professor i sosialpsykologi, tidligere stortingsrepresentant og leder av kvinneaksjonen mot norsk medlemskap i EEC (1972), partileder for Demokratiske Sosialister (AIK) (Norges første kvinnelige partileder), Sosialistisk Venstrepartis første leder, født 1928:
Jeg har alltid visst at det lønner seg å organisere seg hvis man ønsker å oppnå noe. Som femåring laget jeg en dyrebeskyttelsesorganisasjon mot en gutt i gaten som hakket hodet av katter. Som tolvåring laget jeg en aksjon for at vi skulle få leke hauk og due på skolen. På universitetet var jeg medlem av alle studentforeningene og fire kvinneforeninger. Fortsatt ser jeg behovet for å engasjere meg.
Jens Stoltenberg, statsminister og partileder i Arbeiderpartiet, tidligere statsråd og stortingsrepresentant, født 1959:
Jeg ble tidlig opptatt av urettferdighet. Det var spesielt internasjonale saker jeg engasjerte meg i, som kampen for demokrati i Latin-Amerika og arbeidet mot apartheid i Sør-Afrika. Det er så mye av det som er rundt oss som handler om politikk, enten det er kvaliteten på skolen, busstilbudet der folk bor eller muligheten til å redde liv som er truet på grunn av sykdom eller fattigdom. Jeg har stor tro på at enkeltmennesker som brenner for noe sammen med andre kan forandre hverdagen og verden, derfor jobber jeg med politikk.
Thorvald Stoltenberg, president i Norges Røde Kors, tidligere statsråd (Arbeiderpartiet) og diplomat, født 1931:
Jakten på løsninger brakte meg inn i politikken.
Odvar Nordli, tidligere statsminister, statsråd, visepresident i Stortinget og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, født 1927:
Fra foreldre og miljø i et klassesamfunn arvet jeg troen på at et fellesskap av likeverdige mennesker kunne gjøre et uferdig samfunn og en vond verden bedre for alle.
Erik Solheim, utviklingsminister, tidligere SV-leder, stortingsrepresentant og fredsmegler, født 1955:
Jeg ble engasjert i politikk fordi jeg var opprørt over hvor urettferdig verden er. Bilder av sultende barn i Afrika og mennesker som ble forbrent av napalm i Vietnam, gjorde enormt inntrykk. På ungdomsskolen startet jeg med å slutte å spise godterier, for heller å gi pengene til Kirkens Nødhjelp. Etterhvert som jeg begynte å lese bøker og tenke på hvordan verden henger sammen, fant jeg ut at politikken er aller viktigst. Da var ikke veien lang til Sosialistisk Ungdom.
Rune Gerhardsen, gruppeleder i Arbeiderpartiets bystyregruppe i Oslo kommune, tidligere AUF-formann, kommunalråd i Oslo og leder av byrådet, sønn av Einar Gerhardsen, født 1946:
Jeg ble født under statsråd på Slottet en junidag i 1946. I 1949 var jeg antagelig den eneste tre-åring i verden som hadde hørt om kontraheringsstoppen. Jeg vokste opp i Norges mest politiske familie. Under oppveksten befant jeg meg følgelig midt inne i alle store politiske begivenheter både nasjonalt og internasjonalt. Slik blir det engasjement og interesse av. Mor leste fra Gunnar Heibergs «Tante Ulrikke»: «Har du noen gang lagt øret til jorden og hørt de tusener på marsj.» Jeg lærte å legge øret til jorden og bli vár urett og nød. Jeg håper jeg kan det ennå.
Thorbjørn Jagland, stortingspresident, tidligere statsminister, utenriksminister og leder av Arbeiderpartiet, født 1950:
De internasjonale forholdene med ungdomsopprør og voldsomme protester mot krigen i Vietnam var nok hovedgrunnen til at jeg ble politisk engasjert på 1960-tallet. Min sosiale bakgrunn gjorde det naturlig for meg å gi inn i et parti som kjempet for sosial rettferdighet.
Erna Solberg, Høyre-leder og stortingsrepresentant, tidligere kommunal- og regionalminister, født 1961:
Jeg kommer ikke fra en politisk engasjert familie, men meldte meg inn i Unge Høyre da jeg var 16 år gammel. Grunnen til det, var at jeg var opptatt av kvinnespørsmål, den 3. verden og skolepolitikk. Jeg følte at de ideologiske svarene fantes hos Høyre, og jeg har aldri angret på at jeg meldte meg inn i det partiet.
Inga Marte Thorkildsen, stortingsrepresentant for SV, født 1976:
Jeg ble politisk engasjert fordi jeg ikke ville sitte stille og se på hvor blodig urettferdig verden er. Og fordi jeg ville gjøre noe med rasismen på hjemstedet mitt og med skolen som jeg synes var altfor lite demokratisk og interessant.
Ine Marie Eriksen, stortingsrepresentant for Høyre, født 1976:
Det begynte i forbindelse med EU-kampen i 1994. Jeg bodde i Tromsø, og engasjerte meg sterkt for EU-medlemskap gjennom Europeisk Ungdom og Unge Høyre. Det var ikke lett å være ja-tilhenger i Nord-Norge, men EU-kampen var spennende. Det var spesielt på grunn av kampen for frihet jeg valgte Høyre. Dette var kort tid etter Berlinmurens fall, og den ufriheten som kommunismen og sosialismen hadde medført både i det tidligere Øst-Tyskland og mange andre steder i verden, var en tankevekker.
Kåre Willoch, tidligere statsminister, statsråd og formann i Høyre, født 1928:
Da jeg var ung rett efter krigen, var det et sterkt politisk engasjement i alle deler av folket. Det ble derfor helt naturlig å ønske å delta i den politiske debatt. Min utdannelse som samfunnsøkonom forsterket engasjementet, og da jeg fikk sjansen til å bli politisk aktiv på heltid, slo jeg til.
Afshan Rafiq, tidligere stortingsrepresentant for Høyre, født 1975:
Jeg har alltid vært samfunnsengasjert, og begynte med politikk da jeg gikk på videregående skole. Det var spesielt integreringspolitikk og skolepolitikk som førte meg inn i politikken. Jeg var lei av gruppetenkingen i samfunnet. Hele innvandrerbefolkningen ble sett på som en homogen gruppe og et problem, mens individene ikke ble sett og stilt til ansvar. Høyres individorienterte politikk og skolepolitikk var riktig for meg. Jeg ble medlem av Unge Høyre da jeg gikk på skolen. Jeg kom inn i bystyret i Oslo i 1995 og deretter inn på Stortinget i 2001.
Reiulf Steen, tidligere statsråd, formann i Arbeiderpartiet og visepresident i Stortinget, nå 1. nestleder i Attac, født 1933:
For meg var nok miljøet avgjørende; familien min var aktiv i parti og fagbevegelse. Jeg meldte meg inn i Arbeiderpartiet allerede da jeg var 14 år gammel.
Foto: Informasjonsseksjonen på Stortinget; Willoch-bildet er levert av Høyre, Steen-bildet av Attac, Gerhardsen-bildet av Oslo Arbeiderparti, Nordli-bildet av Arbeiderpartiet, Solheim-bildet av UD, Thorvald Stoltenberg-bildet av Norges Røde Kors, Dørum-bildet av Venstre og Bondevik-bildet av Kristelig Folkeparti. Bildet av Jens Stoltenberg er tatt av Bjørn Sigurdsøn/Statsministerens kontor. Karin Andersen-bildet er fra Hedmark SV. Øvrige bilder: Stortingsarkivet/Scanpix.