Statsbudsjettet 2010

I begynnelsen av oktober kommer statsråden i Finansdepartementet (finansministeren) til Stortinget for å legge frem regjeringens budsjettforslag for det kommende året. Finansministeren holder en tale i Stortinget, finanstalen. Finanstalen er regjeringens forklaring på hvordan den mener pengene i neste års budsjett skal benyttes for å løse viktige oppgaver. Etter finanstalen er det en kort spontan debatt i Stortinget hvor partiene får mulighet til å legge frem sine første reaksjoner på det finansministeren har sagt i sin tale.

Overleveringen av statsbudsjettet er slutten på et omfattende og langvarig arbeid i regjeringen. Allerede før statsbudsjettet er vedtatt, begynner arbeidet med neste budsjett. Regjeringen starter budsjettarbeidet for alvor på den årlige «rammekonferansen» i mars. Regjeringen får blant annet tall fra Finansdepartementet for den forventede økonomiske utviklingen, og starter arbeidet med å å prioritere mellom ulike satsingsområder. En drøy måned før budsjettet legges frem for Stortinget i oktober, bestemmer regjeringen seg for de viktigste delene av budsjettet.

Overleveringen av statsbudsjettet er begynnelsen på den mest hektiske arbeidsperioden på Stortinget. Fra budsjettet overleveres i begynnelsen av oktober og til det er vedtatt i midten av desember, ligger det 2 ½ måneders omfattende arbeid med blant annet behandling i fagkomiteene, høringer, produksjon av innstillinger og debatter i Stortinget.

Partigruppenes alternative budsjetter

Alle partigruppene lager egne alternative budsjetter som blir deres nye forslag til fordelingen av inntekter og utgifter. Partigruppene holder også pressekonferanser og forteller media om sitt budsjettopplegg før forhandlingene i finanskomiteen starter. De siste årene har vi også sett eksempler på at opposisjonspartiene inngår såkalte budsjettavtaler tidlig i prosessen for å sikre seg flertall for budsjettsaker de mener er viktige.

Finansinnstillingen og finansdebatten

Finanskomiteen samordner arbeidet med statsbudsjettet. Alle partigruppene har minst én representant i finanskomiteen. Innen 20. november avgir finanskomiteen den såkalte finansinnstillingen. Finansinnstillingen inneholder forslag til fordeling av pengene mellom de ulike tiltaksområdene i budsjettet. Den behandles i samlet storting i finansdebatten, som er en av Stortingets viktigste debatter. Partiene diskuterer regjeringens økonomiske politikk og omfanget av statens utgifter og inntekter. Gjennom argumentasjonen i debatten gir stortingsrepresentantene signaler om hvor regjeringen kan forvente støtte i den videre behandlingen av statsbudsjettet. Når forslagene i finansinnstillingen blir vedtatt, er alle inntekter og utgifter i budsjettet bestemt for de ulike tiltaksområdene (også kalt rammeområder).

Komiteens arbeid med budsjettet

Nå kan fagkomiteene fullføre arbeidet med de tiltaksområdene de er tildelt. De kan bare flytte pengene mellom de ulike tiltakene innenfor tiltaksområdet. Økte utgifter må dekkes med utgiftskutt eller økning i inntektene. Det gjennomføres mange høringer i fagkomiteene når de behandler budsjettet. Høringene er en viktig del av informasjonsutvekslingen mellom Stortinget og berørte parter. Det som kommer frem under høringene, gir komiteene og partigruppene et bredere grunnlag for å ta standpunkter og begrunne dem.

I komiteene forhandler partigruppene for å få flertall for forslagene som det skal voteres over i Stortinget. Når regjeringen ikke har et fast flertall, må de forhandle med andre partier på Stortinget for å få flertall for sine forslag. Når forhandlingene er ferdige, lager komiteene en budsjettinnstilling som blir behandlet i Stortinget. Alle fagkomiteenes budsjettinnstillinger skal være behandlet i Stortinget innen 15. desember.

Revidert budsjett

Underveis i budsjettåret blir det gjort mange endringer på budsjettet. Endringene blir foreslått av regjeringen og vedtatt i Stortinget. I juni behandler Stortinget et revidert budsjett. Forslagene til fremtidige endringer av statsbudsjettet blir presentert i en proposisjon til Stortinget. Selv om dette bare skal være mindre endringer av budsjettet, gjør de politiske utspillene og medias dekning det til en stor sak.

Etter endt budsjettår leverer regjeringen et statsregnskap som blir gjennomgått av Riksrevisjonen. Dette er Stortingets kontroll med at midlene er brukt slik det ble forutsatt i budsjettet.

Budsjettarbeidet har tatt lang tid. Fra departementene starter arbeidet med budsjettet og til det reviderte regnskapet blir behandlet i Stortinget, har det gått omtrent tre og et halvt år

Sist oppdatert 11. januar 2010.